Det Norske Akademis Ordbok

tilrigging

tilrigging 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; tilriggingen, tilrigginger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tilriggingen
ubestemt form flertall
tilrigginger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til tilrigge, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
 det å tilrigge(s)
muntlig
 tilbehør
; (iøynefallende, staselig) utstyr (særlig klesdrakt)
SITAT
  • japanere i kimonoer eller europeisk tilrigging
     (Aftenposten 1942/20/3/3)