Det Norske Akademis Ordbok

tilrigge

tilrigge 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
sjøfart, mest i perfektum partisipp
 rigge til
SITAT
  • [han hadde] været optaget med at tilrigge en liden brig for ham
     (Jonas Lie Lodsen og hans hustru 13 1874)
mest i perfektum partisipp
 utstyre
; tilstase
 | jf. rigge
SITATER
  • sledemeiene [var] laget som ski og kunde lettvint tilrigges med reservebindinger
     (Roald Amundsen et al. Gjennem luften til 88° nord 19 1925)
  • de var som jeg, helt ovenpå nu og gikk med nesen i været, tilrigget med nytt fra topp til tå
     (Lars Hansen På vivanke 50 1937)
lage, stelle i stand, særlig ved å bygge (provisorisk) opp, sette (løselig) sammen