appellativ
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; appellativet, appellativer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
appellativet
ubestemt form flertall
appellativer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ape´l:ativ]
ETYMOLOGI
fra latin appellativum 'noe som tjener til navn', substantivering
(nøytrum) av adjektivet appellativus, grunnbetydning 'som utgjør en betegnelse eller et navn', avledet
av latin appellare 'tiltale; benevne, kalle'; jf. appellere
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
substantiv som betegner en klasse, gruppe av (især) konkreter
; fellesnavn
| til forskjell fra proprium
SITAT
-
fjordnavn, øynavn, bynavn og landsnavn har gjerne samme genus som appellativene fjord, øy, by og land