Det Norske Akademis Ordbok

appellativ

appellativ 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; appellativet, appellativer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
appellativet
ubestemt form flertall
appellativer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ape´l:ativ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin appellativum 'noe som tjener til navn', substantivering (nøytrum) av adjektivet appellativus, grunnbetydning 'som utgjør en betegnelse eller et navn', avledet av latin appellare 'tiltale; benevne, kalle'; jf. appellere
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
 substantiv som betegner en klasse, gruppe av (især) konkreter
; fellesnavn
 | til forskjell fra proprium
SITAT
  • fjordnavn, øynavn, bynavn og landsnavn har gjerne samme genus som appellativene fjord, øy, by og land
     (Jan Terje Faarlund et al. Norsk referansegrammatikk 157 1997)