appellativ
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; appellativet, appellativer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
appellativet
ubestemt form flertall
appellativer
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra latin appellativum 'noe som tjener til navn', substantivering
(nøytrum) av adjektivet appellativus, grunnbetydning 'som utgjør en betegnelse eller et navn', avledet
av latin appellare 'tiltale; benevne, kalle'; jf. appellere
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
substantiv som betegner en klasse, gruppe av (især) konkreter
; fellesnavn
| til forskjell fra proprium
SITAT
-
fjordnavn, øynavn, bynavn og landsnavn har gjerne samme genus som appellativene fjord, øy, by og land