lytter
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; lytteren, lyttere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lytteren
ubestemt form flertall
lyttere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ly`t:ər]
BETYDNING OG BRUK
1
person som (står på lur og) lytter
SITATER
-
her står kanske en lytter udenfor hver dør
-
det er … nødvendig for en lytter å ta et kursus i harmonilære| en musikkinteressert
-
jf.i taket [på Hampton Court Palace] kunne man se utskårne ansikter, såkalte «lyttere»(Aftenposten 13.03.2014)
2
person som følger oppmerksomt med i en samtale
SITATER
-
hun var interessert i å høre hva jeg sa – hun var rett og slett en god lytter
-
han [var] alltid en dårlig lytter, han hadde så mye å si
-
selv er jeg stille av natur, ganske taus, men til gjengjeld en god lytter
3
person som lytter ved mottagerapparat
| jf. radiolytter
SITATER
-
traadløse lyttere(Aftenposten 1912/202/2/3)
-
alt i 1925 var der innregistrert nesten 37 000 lyttere i Norge
-
«lytterne reiser sig mot staten,» rapporterte Tidens Tegn i en større overskrift den 9/11 1931
-
lytterne vil ha radio på mobilen(radionytt.no 27.03.2014)