Det Norske Akademis Ordbok

tilgift

tilgift 
substantiv
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Zugabe; verbalsubstantiv til tilgi, grunnbetydning 'gi til noen, innrømme', og gi til
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 noe som blir gitt eller forekommer i tillegg til noe annet
SITATER
  • han drak sin [flaske vin] ud i eet drag, og jeg maatte gjøre ligesaa; men blev af denne tilgift til det før nydte saa ør i hovedet, at jeg formelig tumlede ned af stolen
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 238)
  • [livet] gav et gode og gav i tilgift noget andet
     (Peter Egge Inde i Fjordene 364 1920)
  • jf.
     Mauritz Hansens Noveller og Fortællinger II 165
UTTRYKK
få i tilgift
1 
få ekstra vare gratis eller til redusert pris mot at man handler for en visst beløp
 | jf. på kjøpet
2 
overført
 få i tillegg
  • han fik i tilgift høre storforbryderens stolte, sarkastiske latter
     (Lys og Skygge 1908/nr. 2/23 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Den Dødes Værelse»
  • den store sjauer fik desuten i tilgift et støt under brystbenet, som sendte ham helt bort til den neutrale politimand
     (Øvre Richter Frich Kondoren 8 1912)
  • bevegelsesprinsippet får målbevissthet i tilgift
     (Knut Erik Tranøy Thomas av Aquino som moralfilosof 35 1957)
2 
dialektalt
 medgift
SITAT
  • når brura flytter til gårds, da skulde hun ha tilgifta med, iallfall heimeku, kommode, opredt seng og godt med allslags klær
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 16 1929)