Det Norske Akademis Ordbok

medgift

medgift 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[me:`d-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk medegift, tysk Mitgift; grunnbetydning 'medgave'; jf. tilgift
BETYDNING OG BRUK
om eldre eller utenlandske forhold
 formue (i form av penger, jord, eiendom e.l.) som en kvinnes foreldre (eller andre slektninger) overlater henne når hun gifter seg
SITATER
  • giftingsmannen skal fastsette medgift og tilgave for sin kvinnelige slektning
     (Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 91 2024)
  • Strozzi er nok et godt navn, men medgiften er ikke stor
     (Asta Graah Bolander Renæssancens Florens 85 1927)
  • den spanske kongen [fant] en ektemann til [Sofonisba] på Sicilia og gav henne en medgift på 12 000 dukater
     (Trond Berg Eriksen Sør for Alpene, nord for Po 167 1997)
  • hva med medgiften som du tok fra meg? Det var over et kilo gull. Det var min investering, og du hadde ikke rett til å ta det
     (Håkon F. Høydal Abida Raja 200 2022)