Det Norske Akademis Ordbok

tilfredshet

tilfredshet 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tilfredsheten
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tilfredsheten
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av tilfreds med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
det å være tilfreds, føle seg tilfredsstilt
EKSEMPEL
  • oppgaven var løst til hans fulle tilfredshet
SITATER
  • overalt, hvor forsøget er gjort, hører man ikke andet end den største tilfredshed
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 319)
  • hønseavlen i England var faldt ut til fuld tilfredshet
     (A-magasinet 17.02.1927/22)
  • på vegne av kommisjonen vil jeg uttrykke min tilfredshet med den punktlige journalførsel
     (Jens Bjørneboe Semmelweis 18 1968)