Det Norske Akademis Ordbok

tilegnelse

tilegnelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tilegnelsen, tilegnelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tilegnelsen
ubestemt form flertall
tilegnelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ti´læinəlsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til tilegne, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
det å ta i sin besittelse
EKSEMPEL
  • urettmessig tilegnelse av fremmed eiendom
1.1 
innlevelse (i)
; forståelse (av)
SITATER
  • folkets umiddelbare tilegnelse af [dikterens] værk
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 161)
  • [de] skyldte Hauge og hans bevægelse den større inderlighed i læren og tilegnelsen
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 55 1882)
1.2 
det å lære seg
; innlæring
SITATER
  • for at skaffe tid måtte – foruten det fullstændige apparat, som i stort mon gjorde tilegnelsen kortere, – også tildels andre fag foredrages på en helt annen måte æn nu og al lekse-læsning foregå ved lærer-hjælp på skolen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 259)
  • elevenes sosiale og moralske oppdragelse ble viktigere enn tilegnelsen av kunnskaper og ferdigheter
     (Inge Eidsvåg Den gode lærer i liv og diktning LBK 2005)
SITAT
  • en lengre tilegnelse som var ment å innlede En sjømann går i land … ble tatt ut i korrekturen
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante LBK 1988)