Det Norske Akademis Ordbok

tilegne

tilegne 
verb
BØYNINGtilegnet, tilegnet, tilegnelse
UTTALE[ti´læinə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
grunnbetydning 'gjøre til eiendom', jf. egne; se også tilegnelse
BETYDNING OG BRUK
1 
med refleksivt indirekte objekt
 gjøre til sin eiendom
; ta i sin besittelse
 | jf. tilvende
EKSEMPEL
  • tilegne seg et landområde
1.1 
gjøre til sin åndelige eiendom
; gjøre seg fortrolig med
; lære (om)
SITATER
  • det er igjennem minderne vi ene formaa at tilegne os fortiden
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 225)
  • for å bli optatt i presteskapet hos druidene … måtte studentene først tilegne sig 20 000 ærverdige vers
     (A-magasinet 12.01.1928/11)
  • enkelte eskimoiske ord, som vi havde tilegnet os
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 112 1903)
     | lært oss
  • han er … utrolig oppvakt, tilegner seg engelsk temmelig kjapt
     (Gert Nygårdshaug Chimera LBK 2011)
1.2 
leve seg (helt) inn i
; godta (som sann, riktig) (og ta i bruk)
SITATER
  • lagrettens flertall har ikke kunnet tilegne sig tiltaltes syn på saken
     (Vilhelm Dybwad Retten er satt 64 1937)
  • [han] har ennå ikke tilegnet seg italienernes … klesstil
     (Eivind Buene Allsang LBK 2012)
1.3 
skaffe seg, vinne (kunnskap e.l.)
SITAT
  • tilegne sig erfaring og kundskap
     (Gabriel Scott Emanuel 140 1922)
2 
dedisere
; vie
SITATER
  • til Carl Johans minde. (Tilegnet Carl-Johansforbundet.)
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 148)
  • en vals som med kronprinsens tilladelse er tilegnet det fyrstelige brudepar
     (Morgenbladet 1929/76/1/2)
  • Beethovens Eroica … var tilegnet Napoleon
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)