dedikasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dedikasjonen, dedikasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dedikasjonen
ubestemt form flertall
dedikasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dedikaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin dedicatio (genitiv dedicationis), avledet av dedicare 'innvie, vie, tilegne'; i denne betydningen fra engelsk dedication
BETYDNING OG BRUK
1
det å dedisere(s)
2
(trykt, skreven) tilegnelse
EKSEMPEL
-
en bok med forfatterens dedikasjon
SITATER
-
for å rette på blamasjen [hadde han] med et håndkyss forært henne sin bok med en galant dedikasjon
-
mange mente at [han] hadde vært indiskret når han i bokens dedikasjon henviste til [pavens venn](Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)
-
han kommer med [boken] til utlån i brunt innpakningspapir og med dedikasjon
-
teksten er skrevet som en dedikasjon, til mer enn et dusin mennesker(Simen Hagerup Grufulle tomrom LBK 2009)
3
engasjement
; entusiasme
; iver
; det å være dedikert
SITATER
-
han mente [telepati] var teknikker som alle med litt (mye) dedikasjon og tålmodighet kunne lære seg(Torgrim Eggen Jern LBK 2010)
-
[ballettdansing] er et spesielt yrke som krever ekstrem dedikasjon(Aftenposten Aften 15.12.2006/12)