Det Norske Akademis Ordbok

dedikasjon

dedikasjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; dedikasjonen, dedikasjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dedikasjonen
ubestemt form flertall
dedikasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dedikaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin dedicatio (genitiv dedicationis), avledet av dedicare 'innvie, vie, tilegne'; i denne betydningen fra engelsk dedication
BETYDNING OG BRUK
det å dedisere(s)
(trykt, skreven) tilegnelse
EKSEMPEL
  • en bok med forfatterens dedikasjon
SITATER
  • for å rette på blamasjen [hadde han] med et håndkyss forært henne sin bok med en galant dedikasjon
     (Erna Holmboe Bang Det hendte i Paris 17 1951)
  • mange mente at [han] hadde vært indiskret når han i bokens dedikasjon henviste til [pavens venn]
     (Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)
  • han kommer med [boken] til utlån i brunt innpakningspapir og med dedikasjon
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren LBK 1985)
  • teksten er skrevet som en dedikasjon, til mer enn et dusin mennesker
     (Simen Hagerup Grufulle tomrom LBK 2009)
engasjement
; entusiasme
; iver
; det å være dedikert
SITATER
  • han mente [telepati] var teknikker som alle med litt (mye) dedikasjon og tålmodighet kunne lære seg
     (Torgrim Eggen Jern LBK 2010)
  • [ballettdansing] er et spesielt yrke som krever ekstrem dedikasjon
     (Aftenposten Aften 15.12.2006/12)