tilde
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tilden, tilder 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tilden
ubestemt form flertall
tilder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ti`ldə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
diakritisk tegn i form av en kort, bølgete strek, brukt
særlig i spansk over en konsonant for å angi muljert uttale (ñ), i portugisisk over a eller o for å betegne nasalering (ã, õ)