Det Norske Akademis Ordbok

tilbakeringe

tilbakeringe 
verb
Informasjon
BØYNINGtilbakeringte, tilbakeringt, tilbakeringing
preteritum
tilbakeringte
perfektum partisipp
tilbakeringt
verbalsubstantiv
tilbakeringing
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
især i perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
 ringe (noen som har ringt eller har forsøkt å ringe en) tilbake
SITATER
  • tilbakeringing ble gjennomført og det ble bekreftet at det var kommandanten på festningen som hadde gitt ordren
     (Kåre Kristiansen Når sant skal sies 73–74 1989)
  • hvis folk må vente lenger enn to minutter [på å komme gjennom på telefon,] så vil de bli tilbakeringt
     (Nordlys 30.07.2003/9)
  • når helsesøstrene blir kontaktet på mobil, er det rutine at tapte anrop skal tilbakeringes
     (Nye Troms 11.10.2016/4)