tikse verb BØYNINGtikset, tikset, tiksing preteritum tikset perfektum partisipp tikset verbalsubstantiv tiksing FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[ti`ksə] ETYMOLOGI avledet av tiks BETYDNING OG BRUK dialektalt skjelle ut ; kalle SITAT jeg er selv blit hutet og tikset for et fredagsbarn (Knut Hamsun Men livet lever II 301 1933)
