søye substantiv BØYNINGen; søyen / søya, søyer genus maskulinum / femininum ubestemt artikkel en bestemt form entall søyen / søya ubestemt form flertall søyer UTTALE[søi`ə] ETYMOLOGI avledet av sau BETYDNING OG BRUK voksen hunnsau ; tikke SITATER Hans E. Kinck Guldalder 51 1920 bilen vagger videre som ei drektig søye (Adelheid Seyfarth Fars hus LBK 2005)
