Det Norske Akademis Ordbok

betler

betler 
substantiv
BØYNINGen; betleren, betlere
UTTALE[be`tlər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av betle med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
litterært
 tigger
SITATER
  • han har hyllet sig i pjalter, som en betler
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 369 1873)
  • dørklokka ringer. Betlere frabedes
     (Tove Nilsen G for Georg 230 1997)
  • det var en betler, en fillefrans
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)