tiara
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tiaraen, tiaraer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tiaraen
ubestemt form flertall
tiaraer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tia:´ra]
ETYMOLOGI
fra gresk tiara; i denne betydningen via italiensk tiara, i denne betydningen trolig via engelsk tiara
BETYDNING OG BRUK
1
om eldre forhold
høyt, kjegleformet, praktfullt østerlandsk (især persisk)
hodeplagg, opprinnelig båret ved høytidelige anledninger
SITAT
-
storkongen over Persias land under sin høie tiara(Samtiden 1932/203 Samson Eitrem)
2
om katolske forhold
høy, konisk og svakt tilspisset krone som er omgitt av
tre åpne ringer og på toppen smykket av rikseple og kors, båret av
paven når han opptrer som fyrste
SITAT
3
SITATER
-
det dronninglige pannesmykke som kalles for tiara
-
[brudeslørene] kan være festet til en tiara av blomster, tyll eller perler
-
[gjestene måtte] være forberedt på å stille i lange kjoler med tiara og smykker hvis de ville ha middag(Inger Merete Hobbelstad Årene med Elizabeth 420 2019)