diadem
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; diademet, diademer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
diademet
ubestemt form flertall
diademer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diade:´m]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
halvsirkelformet hodesmykke, ofte pyntet med perler og
edelstener
SITATER
-
fyrstinden vil … sit diadem for en blomsterkrands bytte(Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,6 189)
-
hun [er] perlen liig, der, uopdaget, endnu ei er bleven taget ind i diademets favn!
-
overført[perlene] skulle engang pryde min aands diadem
-
de rige laurbærgrene om dit gyldne diadem
-
det var disse mennenes offisielle liv, der de ferdedes blant kongelige og diplomater, blant perlekjeder og diademer