testamente
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; testamentet, testamenter 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
testamentet
ubestemt form flertall
testamenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[testame´ntə]
ETYMOLOGI
trolig dansk form testamente, fra latin testamentum, etter gresk diatheke 'pakt'; samme ord som testament
BETYDNING OG BRUK
1
hoveddel av Bibelen
SITAT
-
jeg hadde spurt henne om mange ting ifra begge testamentene(Ole Robert Sunde Penelope er syk 19 2017)
UTTRYKK
Det gamle testamentet
den delen av Bibelen som omfatter bøkene før Kristi fødsel
(den gamle pakt)
Det nye testamentet
den delen av Bibelen som omfatter bøkene etter Kristi
fødsel (den nye pakt)
2
trykt eksemplar (i bokform) av Det nye testamentet
| jf. nytestamente
EKSEMPEL
-
kjøpe testamenter og bibler