Det Norske Akademis Ordbok

testament

testament 
substantiv
BØYNINGet; testamentet, testamenter
UTTALE[testame´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt testament, fra latin testamentum, til testari 'bevitne, kalle til vitne', jf. testere; samme ord som testamente
BETYDNING OG BRUK
1 
jus
 persons skriftlige erklæring om hvem hans eller hennes eiendeler, formue skal tilfalle etter hans eller hennes død
EKSEMPLER
  • sette opp, opprette testament
  • skrive sitt testament
SITATER
  • [jeg har] i dag opsat mit testamente
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 80)
  • man åbned hans testamente
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 37 1879)
  • i mit testament betænker jeg femogtyve negerenker
     (Henrik Ibsen Samlede verker VI 286)
  • meddelelse om at [NN] ved testamente har oprettet et legat
     (Morgenbladet 1933/338/112)
  • han etterlot seg et testamente med nøyaktige instrukser [for begravelsen]
     (Linn Ullmann De urolige 294 2015)
2 
overført
 (etterlatt) erklæring, skrift hvor en person legger frem ønsker, råd eller program (for fremtidig styring av virksomhet)
SITATER