Det Norske Akademis Ordbok

antroposofi

antroposofi 
substantiv
UTTALE[antroposofi:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av antropo- og -sofi
BETYDNING OG BRUK
lære som hevder at mennesket gjennom åndelig trening kan nå frem til erkjennelse av det oversanselige (gren av teosofien grunnlagt av Rudolf Steiner (1861–1925))
SITATER
  • teosofi, antroposofi, sufisme og hvad de nå heter alle disse bastarder av østens og vestens mysteriereligioner, er basert på ekstase og føleri
     (Stein Ståle Åndemasken 44 1943)
  • antroposofi er ingen religion, det er en åndsvitenskap og forskning
     (Glåmdalen 1969/145/13/2)
  • antroposofiens tilhengere
     (André Bjerke Djevelens omgangsfelle og andre essays 92 1974)
  • fremdeles grubler [Bjørneboe] og leser antroposofi. Han er i ferd med å få et noe mer avklart forhold til det hele
     (Tore Rem Sin egen herre 535 2009)
  • antroposofien skulle bli [materialismens] banemann
     (Tore Rem Sin egen herre 498 2009)
  • som symbolismen i kunsten var monismen, teosofien, antroposofien og spiritismen reaksjoner på materialismen og naturvitenskapenes sjelløse lovmessighet
     (Ivo de Figueiredo Stormen I 180 2023)