Det Norske Akademis Ordbok

teolog

teolog 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; teologen, teologer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
teologen
ubestemt form flertall
teologer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[teolå:´g]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin theologus, fra gresk theologos, sammensatt av theos 'gud', se teo-, og en avledning av legein 'tale, snakke'; se -log
BETYDNING OG BRUK
1 
person som er utdannet i eller studerer teologi, vitenskapelig studium av religion og religiøse skrifter (især kristendommens lære og historiske opphav)
; forsker med teologi som fag
 | jf. skriftteolog
SITATER
  • [en] strengt statskirkelig tænkende teolog
     (Det Kongelige Fredriks universitet 1811–1911 II 12 1911)
  • jeg hverken var eller er «liberal» teolog, men jeg var av den mening at både kristen undervisning og forkynnelse var galt lagt an og siktet galt
     (Ronald Fangen En lysets engel 33 1945)
  • [Karl Engqvist] er lærd teolog og filolog, men samtidig er det noe guttaktig ved ham
     (Tore Rem Sin egen herre 145 2009)
  • erkebiskopen av Canterbury … inviterte ledende teologer fra kontinentet til å bo i England for å gi den engelske reformasjonen et bedre teologisk fundament
     (Else Marie Lingaas Vestens idéhistorie 2 186 2013)
2 
overført
 person med dogmebundet, doktrinært (politisk) syn
SITAT
  • politiske teologer
     (Tidens Tegn 1937/122/2/1)