Det Norske Akademis Ordbok

temposkifte

temposkifte 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
skifte, (rask) endring i tempo (i idrett oftest om økning)
SITATER
  • smidighet i temposkifte, styrkenuansering, accenter, frasering og klar melodiføring var egenskaper som [dirigenten fikk orkesteret med på]
     (Adresseavisen 03.12.1932/7)
  • Bolotnikov hadde et ujevnt løp med temposkifte fra 2.58 til 2.39 fra den svakeste til den sterkeste 1000-meter
     (Arbeiderbladet 10.09.1960/25)
  • [laget] har trent på temposkifte og finter
     (Adresseavisen 12.11.1984/12)
  • jeg kunne se motløsheten i måten karene gikk på; langsomt og uten temposkifte
     (Karin Sveen Klassereise 26 2000)