templar
substantiv
BØYNINGen; templaren, templarer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
templaren
ubestemt form flertall
templarer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[te´mplar]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin templarius 'tempelherre' (se tempelherre), til latin templum 'tempel'; jf. engelsk templar
BETYDNING OG BRUK
medlem av orden av godtemplarer
| jf. stortemplar