Det Norske Akademis Ordbok

temming

temming 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; temmingen, temminger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
temmingen
ubestemt form flertall
temminger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[te`m:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av temme med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, landbruk
 unghest som blir temmet
SITAT
  • temning
     (Johan Falkberget Naglerne 144 1921)