semafor
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; semaforen, semaforer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
semaforen
ubestemt form flertall
semaforer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[semafo:´r]
ETYMOLOGI
av gresk sema 'tegn' og -for, til pherein 'bære, føre'; jf. tysk Semaphor, fransk sémaphore, engelsk semaphore
BETYDNING OG BRUK
1
signalmast med to bevegelige armer som kan settes i forskjellige
stillinger innbyrdes (og i forhold til masten), slik at de enkelte
kombinasjoner kan være tegn for bokstavene i alfabetet
| se også chappetelegraf
2
optisk signalering med håndflagg, slik at bokstavene i
alfabetet og andre tegn angis ved å variere armenes innbyrdes stilling