Det Norske Akademis Ordbok

semafor

semafor 
substantiv
BØYNINGen; semaforen, semaforer
UTTALE[semafo:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av gresk sema 'tegn' og -for, til pherein 'bære, føre'; jf. tysk Semaphor, fransk sémaphore, engelsk semaphore
BETYDNING OG BRUK
signalmast med to bevegelige armer som kan settes i forskjellige stillinger innbyrdes (og i forhold til masten), slik at de enkelte kombinasjoner kan være tegn for bokstavene i alfabetet
 | se også chappetelegraf
optisk signalering med håndflagg, slik at bokstavene i alfabetet og andre tegn angis ved å variere armenes innbyrdes stilling