Det Norske Akademis Ordbok

teinung

teinung 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; teinungen, teinunger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
teinungen
ubestemt form flertall
teinunger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tæi`noŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt teinungr; jf. tein
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 rotskudd, stubbeskudd av tre
; runne
SITAT
  • [mange kulturbeiter] får gro til med tennung
     (Aftenposten 1948/37/8/5)