Det Norske Akademis Ordbok

tein

Likt stavede oppslagsord
tein 
substantiv
BØYNINGen; teinen, teiner
UTTALE[tæin]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt teinn; jf. tilsvarende dansk form ten, av gammeldansk tēn
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 rot- eller stammeskudd
; teinung
 | jf. misteltein, rogntein
SITATER
  • tein, teining, rune, renning, rynning, paak ere benævnelser for smaatrær, rodskud og stubbeskud
     (P.Chr. Asbjørnsen Om Skovene og et ordnet Skovbrug i Norge 7 1855)
  • de har teltet med, og de innretter sig som før med duken spent over to teiner i kanten av skogdotten
     (Jens Hagerup Juvi 84 1928)
  • så løste han [kjeppene] og tok tén for tén
     (Herman Wildenvey Filomele 176 1946)
2 
dialektalt
 tynn liten stang
; lang pinne
2.1 
pinne av tre med skive i den ene enden, til å holde i under spinning
; håndtein
SITATER
  • Kristin hadde sittet … og spundet …. Hun la fra sig tenen paa dørhellen
     (Sigrid Undset Kransen 320 1920)
  • spinne på ten
     (Aftenposten 1937/192/4/4)
  • [Svein Jarl] og erkebiskopen er som rokk og tein nå, den ene kan ikke klare seg uten den andre
     (Vera Henriksen Dronningsagaen 170 1979)