tein substantiv BØYNINGen; teinen, teiner genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall teinen ubestemt form flertall teiner UTTALE[te-i:´n] ETYMOLOGI av te-, til latin thea 'te', og suffikset -in BETYDNING OG BRUK kjemi, nå sjelden koffein slik den forekommer i te ; testoff EKSEMPEL te inneholder 5 % tein som har en stimulerende effekt
