tegnskyld
substantiv
BØYNINGen; tegnskylden, tegnskylder 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tegnskylden
ubestemt form flertall
tegnskylder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[te`ŋn-]
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende, om norrøne forhold
forpliktelse som fri mann har overfor fyrste, konge som
han er i tjeneste hos
SITAT
-
for at bønder og hele folket skal være forpliktet til troskap, tegnskyld og lydighet mot kongen, skal de sverge denne eden til kongen(Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 59 2024)