Det Norske Akademis Ordbok

tauskjerring

tauskjerring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
femininum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av taus og kjerring
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 gammel, ugift kvinne
SITAT
  • [det begynte å spøke] for at hun skulde bli tauskjærring
     (Peter Egge Inde i Fjordene 102 1920)
2 
dialektalt
 ugift kvinne som har fått barn
; taus
SITAT
  • det er også en og annen tauskjerring mellom dem, en som har hatt barn
     (Magnhild Haalke Dagblinket 113 1937)