taue
verb
MODERAT BOKMÅLtauet, tauet, tauing 
preteritum
tauet
perfektum partisipp
tauet
verbalsubstantiv
tauing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tæu`ə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
især om fører av kjøretøy eller fartøy
slepe, trekke (især kjøretøy
eller fartøy) etter seg med tau
EKSEMPLER
-
taue en båt, en bil
-
bilen fikk motorstopp og måtte taues til verksted
SITATER
-
bilen måtte taues fra stedet hvor den blev liggende(Dagbladet 1929/13/3/6)
-
en marinebarkasse tauget «Teddy» ut av havnen(Tidens Tegn 1932/115/1/1)
-
«Stavangerfjord» taues inn i dokken(Dagbladet 1937/129/1/1–2)
-
ni glidere blev tauet op i luften av et to-motors fly(Aftenposten 1938/415/8/6)
-
en gang tauet de en diger lastebil som hadde fått motorstopp(Aksel Selmer Bomvokteren LBK 2013)
UTTRYKK
taue inn
overført, muntlig, om
politiet
anholde og ta med til politistasjon, arrest eller til
forhør, undersøkelse e.l.
-
vi må regne med å bli taua inn av snuten til avhør hele gjengen(Ingvar Ambjørnsen Storbyens stemme 163 1995)
-
antakelig var han tauet inn til forhør allerede
1.1
sjelden
bli slept
2
overført, muntlig, sjelden
SITAT
-
Vår Mann blei taua i natt. Hun fitta blåste han. Skulle hevne seg