Det Norske Akademis Ordbok

taue

taue 
verb
BØYNINGtauet, tauet, tauing
UTTALE[tæu`ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av tau; jf. engelsk tow
BETYDNING OG BRUK
især om fører av kjøretøy eller fartøy
 slepe, trekke (især kjøretøy eller fartøy) etter seg med tau
EKSEMPLER
  • taue en båt, en bil
  • bilen fikk motorstopp og måtte taues til verksted
SITATER
  • bilen måtte taues fra stedet hvor den blev liggende
     (Dagbladet 1929/13/3/6)
  • en marinebarkasse tauget «Teddy» ut av havnen
     (Tidens Tegn 1932/115/1/1)
  • «Stavangerfjord» taues inn i dokken
     (Dagbladet 1937/129/1/1–2)
  • ni glidere blev tauet op i luften av et to-motors fly
     (Aftenposten 1938/415/8/6)
  • en gang tauet de en diger lastebil som hadde fått motorstopp
     (Aksel Selmer Bomvokteren LBK 2013)
UTTRYKK
taue inn
overført, muntlig, om politiet
 anholde og ta med til politistasjon, arrest eller til forhør, undersøkelse e.l.
  • vi må regne med å bli taua inn av snuten til avhør hele gjengen
     (Ingvar Ambjørnsen Storbyens stemme 163 1995)
  • antakelig var han tauet inn til forhør allerede
     (May B. Lund … ikke stykkevis og delt LBK 1998)
1.1 
sjelden
 bli slept
overført, muntlig, sjelden
SITAT
  • Vår Mann blei taua i natt. Hun fitta blåste han. Skulle hevne seg
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 301 1987)