Det Norske Akademis Ordbok

tatovering

tatovering 
substantiv
BØYNINGen; tatoveringen, tatoveringer
UTTALE[tatove:´riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til tatovere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å tatovere(s)
2 
tatovert figur, mønster, tegn e.l.
SITATER
  • mørk teint, tatovering med svarte streger på kryds og tvers [i ansiktet]
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 183 1897)
  • på håndbaken har han en tatovering av en naken kvinne som sitter skrevs over et anker
     (Knut Faldbakken Ormens år LBK 1993)
  • når fikk du den tatoveringen i nakken?
     (Lars Saabye Christensen Magnet 400 2015)
  • overført
     
    Asbjørnsens velkjente trinne figur forsvinner for oss under en fæl tatovering av dialekter
     (Lars Roar Langslet I kamp for norsk kultur 111 1999)