tartar
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tartaren, tartarer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tartaren
ubestemt form flertall
tartarer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tarta:´r]
VARIANTtatar
ETYMOLOGI
via tysk Tatar, fransk tartare, fra middelalderlatin tartarus, trolig fra
et tyrkisk språk tatar eller persisk; formen tartar trolig påvirket
av gresk Tartaros; navn på straffested
i underverdenen; denne betydningen viser til at en tartarisk kurér 1854 brakte en falsk melding om
Sevastopols fall, jf. dansk tatar, tartar, fransk tartare i samme betydning og eldre dansk tatarefterretning, tartarefterretning, tysk Tartarennachricht 'tartarnyhet'
BETYDNING OG BRUK
1
historie
medlem av de mongolske folkestammene i Sentral-Asia
1.1
person som tilhører visse tyrkiske folkegrupper bl.a.
bosatt på Krim, i Tataria i Russland og i forskjellige mindre strøk
i Sibir
SITATER
-
tatarene stemte for selvstyre i folkeavstemningen i den folkerike enklaven i Russland i helgen(Arbeiderbladet 1992/70/13/1)
-
tartarer og tyrkiske folkeslag i Sovjetunionen(Aftenposten 28.04.2013/Kultur & meninger/2)
2
overført, foreldet
falsk, grunnløs nyhet
; avisand
SITAT
-
[meldingen om at Sebastopol var falt] var en «tartar», d.v.s. det udtryk for en avisand brugte man endnu ikke dengang; ordet opkom nemlig netop ved den leilighed: en tartarisk courer havde bragt den falske efterretning et eller andet steds hen …, og derfra spredte den sig over hele Europa
3
muntlig
SITAT
-
kelneren kom med tartaren. Bare én eggeplomme? King bestilte to ekstra