biff
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; biffen, biffer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
biffen
ubestemt form flertall
biffer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bif:]
ETYMOLOGI
via engelsk beef, fra fransk boeuf 'oksekjøtt', av latin bos (genitiv bovis) 'okse'
BETYDNING OG BRUK
1
ubehandlet eller raskt brunet stykke av oksekjøtt, særlig mørbrad eller filet
EKSEMPEL
-
biff med løk
SITATER
-
beaf skjæres i temmelig tykke stykker
-
da hun søndag morgen kjøpte biff hos slakteren ville hun også undervise slakteren i å skjære ut kjøttet(Dagbladet 10.07.1950/10)
-
biffen måtte være gjennomstekt(Bernt Rougthvedt Dødsspillet LBK 2012)
-
del kjøttet i to jevne biffer og gni biffene inn med litt olje, salt og kvernet pepper(Aicha Bouhlou Aichas salatfantasier 309 2021)
UTTRYKK
biff tartar
(tartar etter forestillingen
om at tartarene oftest spiste kjøttet rått)
matlagning
rett av rått, skrapet oksekjøtt på brødskive, servert
med rå eggeplomme, løk, kapers m.m.
; tartarsmørbrød
biff stroganoff
(annet ledd visstnok oppkalt etter et medlem av den
russiske slekten Stroganov (her med fransk skrivemåte Stroganoff); eller muligens av russisk strogats 'høvle,
skrape, skave, etter det fint oppskårne kjøttet som brukes i retten')
matlagning
oksekjøtt som er skåret i strimler og stekt med løk, sjampinjong,
tomatpuré, hvetemel og krydder, med tilsetning av fløte (eller rømme)
greie/klare biffen
muntlig
greie vanskelighetene
-
vil man være i pris, maa man holde sig i pris; de kvinder, som forstaar den sats ret, de greier biffen
-
Doffen maatte greie beafen
-
vær ikke trist du, elskede [Bergljot], vi skal nok klare biffen(Knut Hamsuns brev. Supplementsbind 78)