tampe - Det Norske Akademis ordbok

tampe

verb

MODERAT BOKMÅLtampet, tampet, tamping

preteritum

tampet

perfektum partisipp

tampet

verbalsubstantiv

tamping

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[ta`mpə]

ETYMOLOGI

avledet av tamp

BETYDNING OG BRUK

mest sjøfart

gi tamp

; banke, denge (særlig med en tauende)

| jf. tukte

SITATER

kaptejnen rev tougenden fra kokken og tamped Sivert

(Amalie Skram Samlede Værker II 95)
med angivelse av retning, resultat e.l.

jeg har se’t syge folk tampes op efter riggen

(Jonas Lie Rutland 126 1880)
hvo som elsker sit barn, tamper det itide, siger Salomo

(Jonas Lie Rutland 109 1880)
de holdt ham nede, drog av ham buksene og tampet ham

(Aksel Sandemose En sjømann går i land 34 1931)
tampe lærdommens elementer ind i smaapjokker

(Olaf Benneche Stjernene flimrer 28 1923)
foreldrene tampet ham med hver sin taustump til han ikke kunne røre seg

(Espen Haavardsholm Mannen fra Jante 28 1988)
han skal ta og tampe dem, skal han, og haler av seg beltet og slår vilt

(Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven 34 1997)