Det Norske Akademis Ordbok

tabbe

Likt stavede oppslagsord
tabbe 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tabben, tabber
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tabben
ubestemt form flertall
tabber
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ta`b:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra svensk tabbe; i denne betydningen trolig fra fransk table rase 'rent bord', et kortspill
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 feil (som burde vært unngått)
; bommert
; flause
EKSEMPLER
  • gjøre, begå en stor tabbe
  • han gjorde sitt livs tabbe
  • for en tabbe!
SITATER
  • en eneste tabbe gjorde [fotballspilleren] i kampens første halvlek
     (Tidens Tegn 1930/259/6/6)
  • gjøre tabba god igjen
     (Dagbladet 1939/70/12/3–4)
  • tyske tabber
     (Norsk Tidend 1941/16/3/4–5)
  • han følte at han kunne ha gjort en uopprettelig tabbe ved å reise bort på den måten han hadde gjort det
     (Dag Solstad Professor Andersens natt LBK 1996)
  • det var en gedigen tabbe å skille lag den gang
     (Knut Borge og Tore Skoglund Alt for Norge og vel så det LBK 2005)
2 
UTTRYKK
ta tabbe(n) på
muntlig
 ta knekken på
; gjøre ende på
  • sommerens «vintervær» i Øst-Finnmark har tatt tabben på rypa
     (Finnmarken 1969/187/2/2)
  • elgoksen har tatt tabbe på den ene av hundene
     (Dagbladet 1971/20/15/7)
3 
kortspill, særlig i kasino
 det å få alle kort på bordet
 | jf. gjøre rent bord