Det Norske Akademis Ordbok

tøvete

tøvete 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtøvete
flertall
tøvete
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tø:`vətə]Uttale-veiledning
VARIANTtøvet
ETYMOLOGI
avledet av tøv eller tøve med suffikset -ete
BETYDNING OG BRUK
1 
om snakk, mening, opptreden
 dum
; tåpelig
SITATER
  • den tøvete påstand
     (Aftenposten 1934/462/2/2)
  • hun hadde trodd saa mange tøvete ting
     (Sigrid Undset De kloge jomfruer 37 1918)
  • det skulle tatt seg ut om Berlusconi … måtte være tilstede ved denne tøvete rettssaken
     (Simen Ekern Berlusconis Italia LBK 2006)
  • det tøvete fliret hennes [er] for lengst tørket av ansiktet
     (Kim Småge Dobbeltmann LBK 2004)
2 
om person
 som det er lite alvor med
; fjasete
; tøysete
 | jf. tøve
2.1 
som er uten forstand
; uforstandig
; tåpelig
SITATER