Det Norske Akademis Ordbok

søskenbarn

søskenbarn 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1 
barn av ens foreldres søsken
; fetter eller kusine
SITATER
  • [jeg er] trolovet med Anders Hougen, mit sødskendebarn
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 222)
  • kongen jaget mit søskendebarn
     (Sigrid Undset Fortællinger om kong Artur og ridderne av det runde bord 53 1915)
  • han hadde så mange onkler og tanter, Terje. Og en skokk av søskenbarn. Thor hadde ingen
     (Erling Pedersen Solregn over Skrede 207 1991)
  • i 1888 er rundt sju prosent av alle norske ektepar tremenninger eller søskenbarn
     (Hege Duckert Katti Anker Møller 157 2023)
2 
overført
 fenomen som minner om eller er beslektet med noe, eller som er naturlig å sammenligne med noe
; fetter
; kusine
SITATER
  • spurven den graa er mit sødskendebarn
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 373)
  • siden 2015 har Sanitetskvinnene støttet forskning på adenomyose, som betegnes som endometriosens «søskenbarn»
     (Østlands-Posten 16.02.2022/8)