Det Norske Akademis Ordbok

søkke

Likt stavede oppslagsord
søkke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsakk, søkket, søkking
preteritum
sakk
perfektum partisipp
søkket
verbalsubstantiv
søkking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sø`k:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt søkkva; jf. tilsvarende dansk form synke
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
mest muntlig, vanligvis med adverbial bestemmelse, især ned
 (av sin egen tyngde) sige, gli ned, nedover (i noe)
; synke
2 
mest muntlig
 (plutselig) sige sammen
; segne
; synke
3 
mest muntlig
 gi en plaskende, skvalpende, surklende lyd av vann eller væte
3.1 
gi en dump, klaskende lyd (som av støt, fall e.l.)
4 
mest muntlig, med formelt subjekt
 gi et plutselig støt eller rykk av forferdelse, overraskelse e.l.
5 
refleksivt
 dialektalt
 (plutselig) gjemme seg, bli borte
1 
mest muntlig, vanligvis med adverbial bestemmelse, især ned
 (av sin egen tyngde) sige, gli ned, nedover (i noe)
; synke
SITATER
  • et rige sakk for mig i vest
     (Henrik Ibsen Samlede verker I 160)
  • «Han søkker, kaptein.» «Hvem søkker?» «Solen. …»
     (Nordahl Rolfsen Da jeg var Gut 132 1888)
     | går ned
  • dialektalt
     
    [vraket] sækker, naar det skal være
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 145)
  • overført
     
    en levende skapning smøg indmed husvæggen og sakk i jorden
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 279)
     | jf. synke i jorden
  • faa veden iland – saa færgen ikke skal søkke ned
     (Gabriel Scott Kilden 131 1918)
  • jf., med svak preteritumsbøyning
     
    gampen søkket ned i [snøen] til vommen
     (Hans E. Kinck Fra Fonneland til Svabergssveen 179 1922)
  • dialektalt
     
    baade hun og lasset søkk nedi
     (Johan Bojer Samlede verker IV 100)
  • skøiten legger sig over og søkker tungt nedi
     (Jens Hagerup Sommernatt i Nordland 34 1934)
  • dialektalt
     
    [graven] sokk i hop
     (Magnhild Haalke Dagblinket 187 1937)
  • hele kjørebanen blir løftet fordi den stadig søkker
     (Dagbladet 1938/184/1/5)
2 
mest muntlig
 (plutselig) sige sammen
; segne
; synke
SITATER
  • bjørnen sakk sammen
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 430 1903)
  • dialektalt
     
    han sokk i knærne, var ved at sige over til siden
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 36 1919)
3 
mest muntlig
 gi en plaskende, skvalpende, surklende lyd av vann eller væte
SITATER
  • [hun] hev knyttet uti. Det skvalpet søkkende i vatnet
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 96 1919)
  • klaskende det søkker i de fyldte skor
     (Hans E. Kinck Paa Rindalslægret 29 1925)
3.1 
gi en dump, klaskende lyd (som av støt, fall e.l.)
SITATER
4 
mest muntlig, med formelt subjekt
 gi et plutselig støt eller rykk av forferdelse, overraskelse e.l.
 | jf. støkke
SITATER
  • det sakk saa rart i hende
     (Sigrid Undset Kransen 14–15 1920)
  • i fru Ludvigsen søkker det til. Nu ødela hun atter litt mere for sig
     (Cora Sandel En blå sofa 23 1927)
  • dialektalt
     
    det søkk i meg
     (Lars Mytting Svøm med dem som drukner 71 2014)
5 
refleksivt
 
søkke seg
 dialektalt
 (plutselig) gjemme seg, bli borte
SITATER
  • overført
     
    hadde det endda været sommer og jeg hadde hat tid til at gaa tilskogs og søkke mig litt ordentlig ned i dem [verkene]
     (Knut Hamsuns brev IV 95)
  • søkke sig bent ned i fjeldet
     (Knut Hamsun Men livet lever I 199 1933)