søkke
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; søkket, søkker 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
søkket
ubestemt form flertall
søkker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sø`k:ə]
ETYMOLOGI
til søkke
BETYDNING OG BRUK
1
UTTRYKK
ta søkke
om båt, dialektalt
fylles med vann og begynne å synke
-
[fembøringen] tok søkke og trillet rundt