særprege
verb
MODERAT BOKMÅLsærpreging 
verbalsubstantiv
særpreging
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
på karakteristisk vis prege
; særmerke
; kjennetegne
SITAT
-
en naturlig veksling mellom solo og kor, kor og solo, hvilket særpreger hans [dvs. Händels] oratoriekunst