Det Norske Akademis Ordbok

særpreg

særpreg 
substantiv
ETYMOLOGI
første ledd sær
BETYDNING OG BRUK
særeget, karakteristisk preg
; egenart
SITATER
  • stammer med gammelt særpræg er udødelige
     (Hans E. Kinck Rormanden overbord 115 1920)
  • ethvert nyvalgt storting får sitt eget særpreg, sin egen tone
     (John Lyng Brytningsår 127 1972)