Det Norske Akademis Ordbok

synkverving

synkverving 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; synkvervingen, synkvervinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
synkvervingen
ubestemt form flertall
synkvervinger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til synkverve, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å synkverve, forvrenge synsinntrykket hos (noen)
SITAT
2 
sansebedrag
; hallusinasjon
; innbilning
 | jf. fatamorgana
SITATER
  • [en] kunde skjønne det var som en synkværvning det hele
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 183)
  • [tenk om kjærligheten] hadde været bedrag og løgn og synkvervning
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 91 1919)
  • det var som en synkverving altsammen – lysene, billederne, de blinkende kar, presterne i linskrud og korkaaper
     (Sigrid Undset Kransen 350 1920)
  • kunde han tro sine egne øine? Eller var dette en synkverving?
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 19 1926)
  • fremdeles fortoner sangen hans seg som en synkverving
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)