Det Norske Akademis Ordbok

synkrotron

synkrotron 
substantiv
BØYNINGen; synkrotronen, synkrotroner
UTTALE[synkrotro:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av synkro-, til synkron, og -tron
BETYDNING OG BRUK
fysikk, teknikk
 ringformet akselerator til å frembringe ioner med relativistiske hastigheter; og hvor det styrende magnetfeltet varieres synkront med akselerasjonen
 | jf. relativistisk
SITAT
  • det er prinsipper fra syklotronen som er ført videre i synkrotronene
     (Naturen 1979/292)
     | jf. syklotron