synkrotron
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; synkrotronen, synkrotroner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
synkrotronen
ubestemt form flertall
synkrotroner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[synkrotro:´n]
BETYDNING OG BRUK
fysikk, teknikk
ringformet akselerator til å frembringe ioner med relativistiske hastigheter; og hvor det
styrende magnetfeltet varieres synkront med akselerasjonen
| jf. relativistisk
SITAT
-
det er prinsipper fra syklotronen som er ført videre i synkrotronene(Naturen 1979/292)| jf. syklotron