syklotron
substantiv
UTTALE[syklotro:´n]
BETYDNING OG BRUK
fysikk
apparatur til å akselerere ladede partikler (protoner,
deuteroner, alfapartikler, tyngre ioner) til høye hastigheter ved
at man leder dem inn i en sirkulær bane ved hjelp av vekselstrøm og
kraftig magnetfelt
| jf. betatron, synkrotron
SITAT
-
en syklotron er ikke akkurat billig i drift(Eivind Torgersen Genier, sjarlataner og 50 bøtter med urin 216 2018)