Det Norske Akademis Ordbok

syndefall

syndefall 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
i denne betydningen etter 1 Mos 3
BETYDNING OG BRUK
i bestemt form
 
syndefallet
 (historien om) Adam og Evas fall fra uskyld til skyld, synden
SITAT
(grov) synd
SITATER
  • du, Johanne, sa’ jeg, du har begåt et syndefald og er en falden skabning
     (Henrik Ibsen Gengangere 93 1881)
  • [hennes] usalige syndefald
     (Bernt Lie Mot Overmagt 96 1907)
  • Beatrice fremstiller Kirkens fordervelse som et nytt syndefall som spotter Kristi forsoningsverk
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 85)