Det Norske Akademis Ordbok

sydlending

sydlending 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sydlendingen, sydlendinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sydlendingen
ubestemt form flertall
sydlendinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sy:`dleniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av land med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person fra syden, sydlandene
SITATER
  • frøken Eva [Sars] sang dem [Griegs sanger til Vinjes tekster] så enkelt og troskyldigt som netop dise sange bør synges, med en følelse, der ikke som hos sydlændingen slår ut i pathos
     (John Paulsen Reisen til Monaco 138 1909)
  • klaffer ikke sambandstjenesten, så ordner tyskerne opp på et minimum av den tid sydlendingene [spanjolene eller italienerne] vilde brukt
     (Per Imerslund Videre i passgang 160 1944)
  • Maria [har] alltid løftet gjestenes babyer på armen, tatt dem med inn på kjøkkenet og dermed forledet folk til å tro at hun som alle sydlendinger elsker barn
     (Tove Nilsen Kreta-døgn LBK 2003)
foreldet, sjelden