Det Norske Akademis Ordbok

svive

svive 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsvev eller svivet, svivet, sviving
preteritum
svev eller svivet
perfektum partisipp
svivet
verbalsubstantiv
sviving
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svi:`və]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt svífa
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
dreie seg
; svinge
1.1 
gå rundt, svimle (for noen)
1.2 
især med formelt subjekt, om foretagende, arbeid
 gå, arte seg noenlunde upåklagelig
2 
gli (til siden)
3 
drive i luften
; sveve
3.1 
foreldet, med indirekte objekt
 (tilfeldig, plutselig) falle (noen) inn
4 
drive
; slentre
; farte
; streife
; flakke
1 
dreie seg
; svinge
SITATER
  • møllevingerne har svivet rundt idag
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 327 1897)
  • nede i hagen står et gammelt tørkestativ og sviver i vinden
     (Bjarte Breiteig Surrogater 80 2000)
  • vannføringen var … kraftig nok til å få hjulene til å svive på tre møller med til sammen ni vasshjul
     (Bergen byleksikon (2009) 168)
UTTRYKK
svive om
1 
overført
 dreie seg om
; gjelde
  • det er skrottens behov, det gjælder, skrotten det sviver om
     (Gabriel Scott Kilden 9 1918)
2 
overført
 beskjeftige seg med
; kretse om
1.1 
gå rundt, svimle (for noen)
SITATER
  • det var, saa det sveiv for ham rent – kjære mennesker, hundrede kroner
     (Gabriel Scott Kilden 193 1918)
  • Thomas skikkelse og tingene i værelset tok paa at svive
     (Nini Roll Anker Fru Castrups datter 89 1918)
1.2 
især med formelt subjekt, om foretagende, arbeid
 gå, arte seg noenlunde upåklagelig
SITATER
  • [skredderne] hadde slaat sig paa gudsfrygt isteden, som haandverkere gjør saa tit, naar det ikke vil svive for dem
     (Gabriel Scott Enok Rubens levnetsløp 218 1917)
  • jo takk. Det sviver og går
     (Margit Ravn Sånn omtrent 66 1937)
  • det er lysten til å krysse grenser som får alt til å svive
     (Kari Bøge For alt jeg vet 267 2000)
2 
gli (til siden)
SITAT
  • den tomme slæden svev udover [veikanten]
     (Hans Aanrud Fortællinger II 181 1923)
3 
drive i luften
; sveve
SITATER
UTTRYKK
svive for
sveve, stå (uklart, vagt) for (noen)
  • det svev for hende alt hun hadde hørt om [lamme] børn
     (Sigrid Undset Husfrue 13 1921)
3.1 
foreldet, med indirekte objekt
 (tilfeldig, plutselig) falle (noen) inn
SITATER
  • folk skulde ikke længer faa være som det sveiv dem at være
     (Hans E. Kinck Fra Hav til Hei 141 1897)
  • [jeg] trænger [ikke] tænke paa andet end det som sviver mig i hugen
     (Sigrid Undset Korset 271 1922)
4 
drive
; slentre
; farte
; streife
; flakke
SITATER
  • overført
     
    det indfald svev gjenmem amerikaneren, at det var brorsønnen
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 116)
  • ei i skog hun skulde bort sig svive
     (Hans E. Kinck Driftekaren 90 1908)
     | gå seg bort
  • her sviver [makrellen] rundt mellem holmerne
     (Gabriel Scott Kilden 102 1918)
  • overført
     
    tankene sveev paa viaak for ham
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 96 1919)
  • langs veiene så jeg dem svive
     (Arnulf Øverland Brød og vin 156 1924)
  • tomsingen sviver ute sommernætterne paa jentetusk
     (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 253 1926)
  • så hadde du frikerne og disse Jesus-folkene og forskjellige andre raringer som sveiv rundt på Fristranda
     (Alf van der Hagen Ønsk meg heller god tur. Samtaler med Ingvar Ambjørnsen 55 2023)