Det Norske Akademis Ordbok

kretse

kretse 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkretset, kretset, kretsing
preteritum
kretset
perfektum partisipp
kretset
verbalsubstantiv
kretsing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kre`tsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av krets; jf. tysk kreisen
BETYDNING OG BRUK
bevege seg i sirkel (om, omkring)
SITATER
  • maager og terner kredsede derinde paa den blanke, blikstille havn mellem fartøjerne
     (Jonas Lie Rutland 18 1880)
  • en høg kredser over dueslaget
     (Henrik Ibsen De unges forbund 227 1874)
  • Fonn løp ham imøte, kredset omkring ham, et par trin op, et par trin ned
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 57 1919)
  • likesindede, som ikke undser sig for at ta det rolig og nyde den herlige solforlatte idé, som kredser om begrepet skygge
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 52 1929)
  • de fleste planetene har en rekke måner kretsende rundt seg
     (Johnny Skorve Romskip kaller jorden 199 1966)
  • tre journalister og flere fotografer kretset rundt på branntomta
     (Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 21 2010)
  • en jente kretset rundt dem i stadig mindre sirkler
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 19 2016)
UTTRYKK
kretse inn
sirkle inn
; avgrense
  • kretse inn en problemstilling
kretse om
1 
bevege seg i sirkel
  • stormfuglene kretset om båten, fløt på oppdriften og svingte suverent mens de dyppet vingespissene i havet
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
2 
overført, om person, tanker
 stadig beskjeftige seg (med), vende tilbake til, være opptatt av
  • kredse bestandig om et og det samme
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 99 1895)
  • i oppveksten hadde han fantasier som kretset om den døde lillebroren
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante LBK 1988)
  • alle mine tanker kretset om mordetterforskningen
     (Hans Olav Lahlum Menneskefluene LBK 2010)