Det Norske Akademis Ordbok

svippe

svippe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsvippet, svippet, svipping
preteritum
svippet
perfektum partisipp
svippet
verbalsubstantiv
svipping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svi`p:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av svipp; i denne betydningen fra tysk schwippen
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
mest muntlig
 gjøre en snartur
; stikke
2 
sjelden, med eller uten refleksivt objekt
 plutselig, raskt eller skyndsomt sette seg i bevegelse
; skvette
; smette
3 
mest muntlig, med objekt
3.1 
flytte med rask, behendig bevegelse, sving
; vippe
3.2 
frakte, skysse, ekspedere i en snarvending, ved å gjøre en snartur
4 
foreldet
 slå raskt med pisk e.l. med kort, høyt smell
1 
mest muntlig
 gjøre en snartur
; stikke
EKSEMPEL
  • svippe innom et sted
SITATER
  • han [skulle] svippe hjemom
     (Amalie Skram Samlede Værker II 492)
  • jeg svippet over til drukkenboltenes naboleilighet
     (Ingvar Ambjørnsen Elling. Samlebind 34)
  • de aller fleste av oss … kan svippe de få kilometerne til Utvik
     (Gunnar Kopperud Internasjonalen 25 2006)
2 
sjelden, med eller uten refleksivt objekt
 plutselig, raskt eller skyndsomt sette seg i bevegelse
; skvette
; smette
SITAT
  • fugle, som svipper sig ræd gjennem luften
     (Nils Collett Vogt Fra Vaar til Høst 89 1894)
3 
mest muntlig, med objekt
3.1 
flytte med rask, behendig bevegelse, sving
; vippe
SITATER
  • [han] svipper av seg støvlene
     (Karsten Alnæs Historien om Norge 4 482 1999)
  • svippe [skjorten] over skuldrene og samle den foran
     (Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
3.2 
frakte, skysse, ekspedere i en snarvending, ved å gjøre en snartur
SITATER
  • lægevaktsbilen fikk i Guds navn svippet ham hjem
     (Dagbladet 1939/37/3/4)
  • skal jeg svippe deg ned til trikken?
     (May B. Lund … ikke stykkevis og delt LBK 1998)
  • i samme slengen hadde han svippa dem på butikken så de fikk handla
     (Kyrre Andreassen Svendsens catering 223 2007)
4 
foreldet
 slå raskt med pisk e.l. med kort, høyt smell