Det Norske Akademis Ordbok

svinger

svinger 
substantiv
BØYNINGen; svingeren, svingere
UTTALE[svi`ŋ:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av svinge med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 person som svinger (våpen, redskap)
 | jf. begersvinger, eggsvinger, knivsvinger, penselsvinger, pokalsvinger, sverdsvinger
SITATER
2 
elektronikk
 elektroakustisk omformer som omsetter elektriske svingninger til lyd i vann, brukt i forbindelse med ekkolodd og sonar